lørdag 23. november 2013

Is


Vintersola hadde omsider komi så høgt at ho slapp ned til is-palasset. 
Den seine, kalde sola hadde likevel mykje av si kraft. 
Strålane gjekk gjennom tjukke isvegger og vinklar og brester, 
 og braut lyset i underfulle mønster og fargar, 
så det trøysteslause romet dansa.
(Tarjei Vesaas)
Lagt inn av kl.
Etiketter: , ,

9 kommentarer:

  1. HansHB23. november 2013 kl. 20:47

    Herlig portrett!

    SvarSlett
  2. Rune Eide23. november 2013 kl. 20:49

    Nydelig portrett :-)

    SvarSlett
  3. Dirk Rosin24. november 2013 kl. 01:51

    flott portrett !

    SvarSlett
  4. Anita Otrebski 24. november 2013 kl. 03:43

    Nydelig portrett! Enda vakrere blir det med Vesaas til : )

    SvarSlett
  5. Malgorzata Ingstad24. november 2013 kl. 09:11

    Å, så skjønt både portretten og ord av Vesaas!

    SvarSlett
  6. Gunnar24. november 2013 kl. 13:02

    Et flott portrett, med fine ord til.

    SvarSlett
  7. Anne24. november 2013 kl. 17:09

    Melankolsk på en måte også, både med orda og fargetonen, men du så lekkert! kreativ du gitt :-)

    SvarSlett
  8. Inga26. november 2013 kl. 22:36

    Enig med alle de andre: nydelig portrett og fine ord :)

    SvarSlett
  9. Irene9. desember 2013 kl. 08:35

    Vakkert i både ord og bilde .... dette er knallbra!

    SvarSlett

Så hyggelig at du skriver en kommentar :-) Takk for at du tar deg tid til det, det setter jeg stor pris på!

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)